Bergen Seilskøyteklubb de første 50 år – Et tilbakeblikk
Juni 2023
Håvard Storetvedt
Initiativtaker til BSSK
Bergen Seilskøyteklubb ble stiftet i Oktober 1973 i Gamle Bergen Tracteursted etter initiativ fra undertegnede, Håvard Storetvedt og Håkan Sundberg.
Vi var gode kolleger ved UIB og hadde felles fasinasjon for gamle seilskøyter og kuttere av tre.
Jeg hadde nylig kjøpt risørskøyten Gundi (1911) med 20 Hk semidiesel og Håkan hadde sin seilskøyte Ammon og det ble derfor, naturlig nok, mye båtprat i ledige stunder.
Håkan hadde fått med seg at Seilskøyteklubben Colin Archer var startet i Oslo året før og vi tenkte hvorfor ikke i Bergen også?
Dette var før Fartøyvernsenterets og Kystlagenes tid så vi savnet et miljø for kunnskapsutveksling i Bergen.
Jeg tok derfor kontakt med Bergens Tidende og tok en «spansk en» og fortalte at seilskøyteklubben var startet. De kom fluksens med fotograf etc. og vi fikk oppslag på side 4, som var godstedet den gang, uten at det kostet noe.
Så ble jeg kontaktet av en rekke interesserte og ballen begyndte å rulle.
På stiftelsesmøtet kom ca. 20 interesserte og det ble dannet et interimstyre som fikk i oppdrag å lage forslag til vedtekter etc.
Interessen var fra første stund glødende entusiastisk.
Klubben måtte ha et navn, vimpel, spilleregler, tilholdssted etc.
Tiden gikk og brikkene falt på plass, en etter en, men fast møtelokale var lenge et problem.Vi var innom mange steder, som Sjøfartsmuseet, Fagernes bad, Oddfjell Rederi, Bryggemuseet, for å nevne noen.
Navn ble diskusjonstema da Bergen Seilforening mente navnet Bergen Seilskøyteklubb var for likt deres, men vi landet på navnet og er stolt av det.
Vår klubblogo, med båt og de syv fjell, ble til etter at vi utlyste en konkurranse på Kunsthåndverkskolen i Bergen.
Vårt medlem Gunnar K.Lien (Skipslege på Statsråden) hadde mange kontakter og ordnet etter hvert flotte klubblokaler i øverste etasje av Bruvikhuset midt i sentrum.
Medlemstallet steg stadig og flere ideer ble unfanget, som behovet for en god, isfri helårshavn.
Området utenfor Strømme Bru, syd for Bergen, ble foreslått og der arbeidet vi først med et område på ca 80m strandlinje nordvest for innløpet.
Dette ble imidlertid vanskelig grunnet parkering og leieforhold og vi vendte oss mot sydsiden av innløpet som var eiet av kommunen.
Dette var også komplisert da forskellige avdelinger innen kommunen eide forskjellige deler av området eks. havn og hus.
Igjen kom Gunnar K.Lien på banen. Han kjente Fritidsdirektør Anders Kvam og tok det opp med ham ved en passende anledning. Dette ble helt avgjørende for at vi, etter hvert, fikk overta Ruskeneset i 1977 med begge husene. Dette skjedde imidlertid under massive protester fra bl.a, oppsittere på Knappenside med avisoppslag om støyrasering av området og videre båter som hadde tatt seg til rette og nå hevdet sin rett. Også deler av kommunen, som ikke ville gi slipp på bygningene og i tillegg mente avkjørselen ned til kaiene ville bli for belastet, laget problemer.
Alt dette måtte håndteres og det var langdrygt.
Imidletid, Anders Kvam stod som en bauta på klubbens side og innenfor det første tiåret var leieavtale på plass og arbeidet med havn og båtplasser godt i gang.
Selve overtagelsen av hus og nøst krever også omtale. Først fikk vi leie overetasjen og kom i gang med rehabilitering av huset. Det meste var pillråttent og tak, gulv, vinduer etc. måtte skiftes og det måtte isoleres.
Så prøvde vi å slippe til i underetasjen. Dette var opprinnelig den første garasjen til Mildebilene, busselskapet som trafikerte den delen av byen.
Senere ble lokalet overtatt av et firma som kokte grisemat av matrester insamlet med hest og vogn fra bergenshjem. Dette var så avsluttet for år tilbake, men de store koketankene var forlatt halvfull av råtten grisemat. 1 ½ tonn råtten grisemat måtte fjernes. 8-10 medlemmer gikk på med dødsforakt og klemmer på nesen.
Svette ble blandet med dryppende, råtten grisemat fra avrevne rør og ut fikk vi med kranhjelp, dradd de store tankene. Lukten var ubeskrivelig.
Tilbake stod vi med et godt utgangspunkt for verksteder.
Overtagelse av nøstet var litt i samme gate. Dette var gammelt latrinetømmested for kommunen, fortsatt med div. gamle halvfulle kagger og lagerrommet i hele underetasjen i nøstet var delvis fylt av halvstørknet latrineavfall.
Alt dette ble,på dugnad spadet ut og kastet på sjøen. Også en illeluktende operasjon som krevde full klesvask og desinfisering før det gikk an å komme inn hjemme.
Våre båttyper var veldig populær i 70-80 årene og vi måtte se oss om etter muligheter for utviding vedr. båtplasser.Deler av Hopsvika i Grimstadfjorden ble velvillig utleiet til oss våren -82 og ved iherdig innsats med boring på bunnen og faststøping av kjettingfester kunne havnen allerede samme høst taes i bruk av de første båtene. 6 skøyter fikk plass og strøm ble også fremlagt.
Det har hele tiden vært BSSKs politikk at alle tilbudte båtplasser skulle ha tibud om strømtilkopling.
Vi fikk også etter hvert lov til å bruke noe landareale vest for nøstet på Ruskeneset til å sette på land båter for overhaling og reparasjon.
Dette var heller ikke uten kamp da et entreprenørfirma hadde fått midlertidig tillatelse til ilandføring av sand og grus fra båt og derfor hadde rigget seg til med et ilandføringssystem like vest for nøstet.Klubben inngikk så en samarbeidsavtale med firmaet der begge parter tok hensyn til hverandre og klubben fikk overta fundamentet etter ilandføringen og kunne omarbeide det til vårt første kaifundament.
Klubben vokste seg innenfor det første tiåret stor (100-120 medl) ,og noen driftige medlemmer begyndte å leke med tanken om et klubborgan.Personlig så jeg for meg et stensil med klubbnytt etc.men da slo en av klubbens ildskjeler,Tom Rasmussen hånden i bordet og sa at skal det være noe skal det være skikkelig…og skikkelig ble det.
«Sjøgang», klubbens stolthet utad, ble startet med Tom som redaktør.
Tom var journalist og sørget for et profesjonelt utseende fra første nummer, som kom ut i 1978.Det hadde en layout og et innhold som imponerte langt utenfor klubben og Bergen Søfartsmuseum har numrene i sitt arkiv.
Videre fikk klubben også en tur og seilaskomite der Georg Gundersen,Trevor Murton og Kari Gundersen gjorde en utmerket jobb med sommertreff,høsttreff,vårseilaser ,høstseilaser og vinterfester.
Allerede i perioden 1977-1982 dro vår tidligere formann Stein Hoff med hele familien på 1 ½ jordomseiling med Seilskøyten Red Admiral. Det var et gigantisk prosjekt som Stein og Diana senere har beskrevet i flere bøker.Da de kom tilbake til Bergen arrangerte BSSK foredrag som samlet over 400 tilhørere etter store avisopslag.
Dette er noe av det som skjedde det første tiåret i BSSK.
Jeg har funnet et sammendrag jeg skrev til klubbens 10 års jubileum og gjengir sluttsammendraget: Klubben har alltid vært usnobbet og åpen for alle båtentusiaster.Det er en klubb full av individualister med friske meninger. Til tider meget friske.
Klubbens neste tiår (ca) ble i stor grad brukt til å videre-utvikle mulighetene vi hadde fått på Ruskeneset.
Arbeidet var omfattende, men gøy.
Klubbhuset måtte totalrenoveres og strøm og vann legges inn. Avløpsproblemet var lenge uoverkommelig da ingen løsning ble godkjent. Vi endte derfor med et helt lukket system og en svær tank som tømmes etter behov.
Det ble også lagt inn strøm i nøstet.
I hovedhuset ble det laget sveiseverksted,snekkerverksted og toilett i 1st etg. og møtelokale med kjøkken i 2.etg.
En gigantisk murt skorstein ble i 1992 revet både av praktiske og sikkerhetsmessige årsaker.
Det ble også holdt innsamling blant medlemmene for å finansiere den flotte flaggstangen som står ved inngangen.
Det største og mest kompliserte prosjektet i denne perioden var tillatelse til å fylle ut landområdet vest for nøstet, slik at vi kunne sette båter på land for reparasjoner og vedlikehold. Ja etter hvert også nybygg.
Igjen var det papirrunder med kommunen. Her gjorde Gunnar Simonsen og Tom Rasmussen masse godt arbeid og vi kom i gang med selve jobben som var både utfylling av et større område og bygging av kai.
Jeg ser av notater at 400 kbm. Fyllmasse og 150kbm Murstein ble tilkjørt.
Stikkord for gjennomføring her var en enorm egeninnsats og klubbmedlemmer med alt vi trengte av kontakter. Kjell Ove Bruås var sentral. Han kunne kjøre det meste av anleggsmaskiner. Jim sveiste armeringsjern og Rolf, som bor like ved, var der dag og natt.
Det hele endte med svære, flotte kaier og fylling innenfor som tåler de største mobilkranene.
Ingen regnet på dugnadstimer i den perioden,det var full insats mot det felles målet vi ser i dag.
Det skal også nevnes at vårt medlem Stein Gjøsund i 1991 startet eget trebåtverksted på Brattholmen på Os.
I 1992 dro så Tor Kvinge, med sin selvbyggete Colin Archer Annabell, til Shetland som deltager i Shetland Race.
Tilbake i 1987 dro fire klubbåter til Shetland. Adieu, Annabell, Astarte og Aquila.
Videre ble Bergen Kystlag startet i 1984,
«Tyggen» Larsen, som var headmannen bak kystlagorganisasjonen kom til Bergen og prøvde å få BSSK omgjort til ett av kystlagene. Vi diskuterte det og konkluderte med at vi ønsket å konsentrere oss mer om båter enn andre typer kystkultur og ønsket ikke å underlegge oss en annen virksomhet. BSSK satt allerede på mye kunnskap og så tidlig at de hadde større nytte av oss enn omvendt.
Der var i en periode litt gnisninger rundt temaet,men det er historie.
Vi ser imidlertid i ettertid at vårt valg var riktig da kystlagene i Bergen har hatt en litt turbulent tilværelse.
BSSK har imidlertid hele tiden hatt god kontakt med de ulike kystlagene i Bergen og omegn.
Vi kom etter hvert inn i 90-årene.
I -95 avtalte BSSK og Settviken Båtlag å dele på Bruken av Setteviken, etter anbefalig fra Bergen Kommune.
I startfasen var det en del gnisninger mellom de to foreningene, men det er også historie.Samarbeidet fungerer nå godt.
Vi har også, etter anbefaling fra Bergen Kommune, rett til å bruke den kommunale strandlinjen som går fra utsiden av Strømme bru og et stykke rett nordover.
Området har imidlertid vært mindre interessant siden støv fra veien skitner til båter som ligger der.
Videre den 7.6.-97 var BSSK invitert til å delta ved sjøsettingen av Loyal, Norges siste gjenværende galeas,bygget i 1877.
Sjøsettingen var i Forlandsvågen og gjenoppbyggingen var ved Audun Hausberg og faren. Et gigantisk prosjekt og den hvite svanen gled elegant på sjøen med masse selebriteter og båter (bl.a. fra BSSK) til stede.
Videre ble klubbhuset malt, takket være flott innsats fra en gruppe ungdommer som var organisert i et prosjekt ledet av Gisle.
Vi fikk også forespørsel fra Telenor om de kunne få montere noen antenner på klubbhuset siden de hadde dekningsproblemer med Knappensiden.
Det ble inngått en avtale med BSSK som gir oss en del årlige leieinntekter.
Det var mye positivt dette tiåret, men også noe negativt. Vi fikk problemer med en båt, og båteier, som gikk langt ut over sin avtale med klubben og som nektet å etterkomme våre pålegg. Saken havnet i retssystemet og gikk helt til Lagmannsretten der klubben vant på alle punkter og båten til slutt ble fjernet for eiers regning.
En trist historie der klubben imidlertid fikk bekreftet at vårt regelverk, som i stor grad er utarbeidet av adv. og gammelt klubbmedlem, Tom Stemre, er robust og juridisk gjennomtenkt. Arne Løken var også helt sentral i alt forarbeidet som ekstraordinært årsmøte og masse korrespondanse. Vi skal derfor tenke oss godt om før vi rører for mye ved vårt regelverk.
På den tiden var klubben etter forholdene, stor med 140 medl.(1997) og vi hadde god deltakelse både til vår og høstseilas (Lønnes pokalseilas og Faanesens kappseilas) og til dels sommerseilaser til bl.a. Moldejazz.
Vi hadde videre en større utskifting av strømskap til båtene etter pålegg fra El.tilsynet og det ble montert vannposter på kaiene.
I 2003 ble i tillegg hovedkaien forlenget slik at vi begynte å nærme oss et stort,sammenhengende kaiområde.
Ellers,som en liten kuriositet, fikk BSSK i 2002 sin egen klubbsang »My Boy». Tekst og melodi ved vårt, gjetter jeg, eldste medlem Bernt Hodneland. Vi har både tekst og noter inntakt og kanskje burde vi børstet litt støv av den.
En begivenhet til i denne perioden var at vårt tidligere omtalte medlem Gunnar K. Lien, som skaffet oss Ruskeneset, fikk kongens fortjenestemedalje i gull. Dette bl.a.for sitt initiativ vedr.Statsråd Lehmkul. Gunnar ble også i 2005 utropt til æresmedlem i BSSK (er litt usikker på hvilken av prisene som henger høyest.:)
Så igjen tilbake til utvikling og vedlikehold av vårt kjære Ruskeneset.
Bad og toilet ble ferdigstillet og avløpsdepot ble innstøpt i 2005. Det ble også satt inn nye vinduer i 2. etg. Og ny inngangsdør nede i 2004. Samme året ble det også blåst inn isolasjon i gulvet mellom 1 st. og 2 etg. i kubbhuset.
Ute ble bakken opp til klubbhuset asfaltert og drenert og det ble satt opp en mur av betongblokker på baksiden av klubbhuset, slik at det kunne tilrettelegges for bilvei ned til jollebukten.
Hele opplagsområde ble også nygruset og fremsto helhetlig og pent.
Den gamle kaien nærmest nøstet ble i 2009 renovert og utvidet. Dette var en stor jobb med mye sveising, fundamentering og støping. Her var Rolf primus motor med mye god hjelp.
Av nytt utstyr kan nevnes ny båndsag, steamapparat, fres og sponavsug i tillegg til nye panelovner oppe. I 2010 fikk vi i tillegg instalert varmepumpe.
Jeg beveger meg så over til perioden 2013 til i skrivende stund, våren 2023.
Her brukte klubben mye tid på diskusjon rundt slipplaner. Det var fremmet diverse forslag og kommunen var kontaktet, og var ikke uvillig. Felles for alle tanker og planer var imidlertid at det ville medføre store utgifter og kanskje måtte driftes av profesjonelle. Det var diskutert driftsformer og sogar tanker om slippsetting av «vanlige» båter for å få det til å gå rundt økonomisk. Også system, kjent fra store båtklubber og marinaer der båtene heises opp i en lift på fire hjul og transporteres til egnet plass, har vært luftet.
Ingen planer har, så langt vist seg realistisk for klubben men vi ser faktisk at vanlig løft med mobilkran som krever mange båter opp og ut samtidig, er blitt økonomisk vanskelig. Det betyr at du som har mobilkranforbindelser må kontakte styret vårt.
Videre for å hjelpe litt på klubbøkonomien, ble klubben i 2014 innmeldt i Grasrotandelsordningen. En ordning som gjør at vi mottar en del midler fra tippere til klubben. Så gamblere oppfordres herved til å åpne lommeboken.
Så litt ut på sjøen igjen. I 2014 var Tall Ships Race innom Bergen og BSSK fikk gratis bod, for å markedsføre oss på bryggesiden, i bytte mot at klubben tilbød vår havn med faciliteter som rep.sted hvis noen skulle få behov. Astarte, Adieu og Lady Free fra klubben deltok i seilasen.
Videre fikk vi besøk av stormen Nina som tok taket på nøstet og strømledninger så vi har i ettertid fått nytt flott tak med dagslys rett inn.
I 2015 ble så hovedstrømskapet i klubbhuset fornyet til godkjent standard.
Videre ble det i 2018 laget nye stier ut til båtene langs land slik at det nå er mye lettere tilgjengelig, En liten gravemaskin og gravekyndige klubbmedlemmer gjorde underverker. Spesielt siste del ut mot skonnertbukten ble kraftig forbedret.
Det ble også bygget ny trekai med endret nedgang til de to jolleflåtene i jollebukten og på samme tid ble det bygget flott terasse forran klubbhuset med trapp ned til opplagsområdet. Tore Rød var helt sentral på disse prosjektene.
Videre fikk vi i klubbhuset i 2018 ny høvel og ny metalldreiebenk og i 2017 fikk verkstedet i klubbhuset nytt kraftig betonggulv.
Det skal også nevnes at BSSK i 2018 ble innmeldt i Kongelig Norsk Båtforbund. Det gir oss tilgang på mye båtekspertise, herunder båtjuridisk kunnskap.
Så en tur til havs igjen.
Lady Free med skipper Jan Martin Nordbotten er den første norske båten som har seilt rundt hele Amerika. Dette er en fantastisk bragd som vi fikk et flott foredrag om på et klubbmøte. Det er svære distanser, men på det trangeste måtte han og mannskapet skubbe til side store isblokker i sjøen for å passere. Et imponerende prosjekt.
To båter fra klubben dro nedover i Juni med pumper etc, for å hente henne «hjem» til Bergen. Dette var Bergens første redningsskøyte og viktig å ta vare på.
Heldigvis var det flatt hav og hjemturen gikk fint. Lite visste vi at den var i så dårlig stand at noen av hudplankene stort sett hang fast i skutesiden grunnet god driving.
Båten ble satt på land og bygget inn slik at det ble gode arbeidsforhold.
Det ble så organisert forskjellige grupper for å sørge for at prosjektet, som for klubben var rimelig jomfruelig, skulle få en så profesjonell fremdrift som vi kunne klare. BSSK har mye kunnskap om trearbeid på eldre båter og mange flinke folk, men vi fikk likevel litt aha opplevelse da vi skjønte hvor mye begrepet restaurering satt føringer for prosjektet.
Ivar Hoflandsdal fra Hardanger fartøyvernsenter holdt et langt og viktig foredrag for oss om temaet.
Det fører for langt å gå inn i alle detaljer vi måtte forholde oss til og hele prosjektet er stort og ser nå imponerende nok sin ende.
Også innad i klubben var prosjektet komplisert. Det var ikke alle medlemmene som aplauderte prosjektet og det så i perioder ut til at de skulle få rett.
Prosjektet har også vært så krevende at interne konflikter har oppstått, da spesielt rundt den økonomiske biten. Jeg fremhever Kasserer Hans sin imponerende oversikt og som, sammen med Leder Tini har hatt hendene på roret. Imponerende.
I skrivende stund gjenstår en del arbeid med skrog og innredning, rigging og motorinstallasjon.
Heldigvis har vi profesjonelle båtbyggere i klubben og spesielt Åge Hjortland har vært til uvurderlig hjelp på de vanskeligste jobbene.
Økonomisk sett ser det ut til at prosjektet snart er i havn og dette skyldes, i tilleg til offentlig støtte, uvurderlig hjelp fra Grieg Foundation.
Plan for sjøsetting er 2024 og vi krysser fingrene.
Midt oppi alt dette kom Coronaviruset til BSSK også og det eneste trygge stedet var alene under egen presenning. Klubbmøter måtte avlyses og i perioder holdes på Stend Landbruksskole eller i friluft. Også årsmøtet 2021 måtte digitaliseres.
Så til et prosjekt som var ferdig 27 Mai 2022. Jacken og Tinis imponerende prosjekt Friend.Ship ble døpt på Ruskeneset og aldri har så mange selebriteter TV og medlemmer vært samlet til trekkspill, taler og høytidlig dåp på Ruskeneset. Et enormt prosjekt bygget i hagen hjemme på Sotra.
Det siste prosjektet jeg tar med her er siste års utskifting av hele fortøyningssystemet på Ruskeneset. Dette har ikke vært gjort på mange år og var på tide. Det aller meste er nå skiftet og kontrollert og årlige rutiner for kontroll er skjerpet.
Fortsatt ligger en god del tauverk på bunnen. Det skal opp, rengjøres og gjenbrukes.
Avslutningsvis og til nyere medlemmer, tillater jeg meg å minne om hvorfor BSSK i dag har svært billige helårsplasser, flotte kaianlegg, klubbhus og verksteder. Stikkordet er samarbeid og bruk av de enkelte medlemmers ferdigheter og kontakter. Klubben sitter på store verdier og er gjeldfri. Det forventes også i fremtiden at det enkelte medlem er med og drar lasset. Dette er ikke tenkt som en vanlig, billig båthavn der alt er tilrettelagt og innsats er unødvendig.
Derfor. Neste gang du ser havnesjefen eller leder spør hva kan jeg bidra med.
Lykke til med de neste 50 år og god sommer.